Det heter seg at skal du ha et lykkelig liv, så skal du gjøre dine gleder enkle. Og da slår det meg her jeg står ved post nr. 46 i Østmarka i lett regn at vi kjentiser kommer til å få et utrolig lykkelig liv som har evnen til å glede oss over en stor stein i Marka. Vi er nyskjerrige, vitebegjærlige og har et åpent sinn. Vi tilhører rasen, homo ludens (det lekende mennesket) som filosofen Arne Næss ville uttrykt det. Han var jo selv et godt eksempel på denne rasen (uten sammenligning forøvrig). Tilbake til virkeligheten. Valgte denne gang P-plassen på motsatt side av Nordby skole som utgangspunkt for turen. En kort, men innholdsrik tur med mange interessante info-tavler. Og med en ny stein i samlingen, var alt bare fryd og gammen. Jarle Tre generasjoner på kjentmannstur i dag. Vi parkerte ved Myrdammen og gikk innover på østsiden av vannet. Hadde med 1:10 000 kart, men det var ikke veldig nødvendig her (følte at vi hadde bedre nytte av det da vi tok posten på Ramndalskollen). Det bar bare å følge vei og skiløype/sti rett til posten. Som det står i boka, ikke av de største steinblokkene vi har besøkt, men en fin stein å klatre på, så vi var tre generasjoner oppå steinen også - både han på 2, hun på over 70 og meg et sted i mellom. Veien tilbake gikk som en vind med gjemsel og en gutt som lekte at enten han eller mammaen var en hund. Kaste stein i vannet og gå over Bukkene Bruse - bruer er også gøy. Litt interessant er det at litt lenger ned mot vannet er det en kjempestein som i årenes løp er blitt delt av frostsprengning! Grei post. Egentlig veldig lett! Greiest er det å parkere på et nokså nytt skiparkeringssted ved å følge veien fra Nordby skole. Veldig fin post. Tok det med tre av ungene i ettermiddag, og de frydet seg over hvor krot det var å gå. Helt frivillig tok de en omvei til en geocache. Akkurat som Haresteinen i forrige hefte fikk jeg fint bilde av ungene på steinen. Men to år har gått og de har blitt større. Vannet ved parkeringsplassen er jo helt nydelig - visste ikke om denne perlen. Der er det flytebrygge med stupebrett, eget stupebrett på en liten øy og nydelig bru til øya. Her må vi dra og bade en gang. Meget populær post i familien. Karl Georg En kort og lett tur ble det, fra Myrdammen søndag 7/10 -18. Her er det kort vei fra parkeringsplassen ved den opparbeidede idyllen Myrdammen og inn i det vanlige ulendte, kuperte og ville østmarkterrenget. Vær ellers oppmerksom på at kartutsnittet i kjentmannshåndboka framstår som litt misvisende: Den lysløypa (rundløypa) som er inntegnet på kartutsnittet er nedlagt. Vi stusset da vi gikk innover, for vi så verken lysmaster eller ledninger før rett ved posten: Nedenfor denne (mot Lintjernet) står det igjen en enslig lysmast - uten noen strømtilførsel, men på bakken ovenfor lå restene av noen meter ledning. Og det som en gang var lysløype var gjengrodd, med vindfall tvers over osv. - åpenbart ikke ryddet på noen år. Vi fulgte den rødmerkede løypa (= god sti) nordfra og hadde ventet, som kartet fortalte, å finne posten til høyre for skiløypa. Men løypa (som altså ikke lenger er lysløype) er omlagt, slik at den passerer på den andre sida av posten, som vi altså finner til venstre for stien (nordfra). Det spiller liten rolle (på sommerføre i hvert fall). Posten var enkel å finne uansett, rett ved skiløypa/ stien som den lå. Bjørn. Bildet: Utsikt over Nordbysjøen, fra nordenden. Avkjøringen til p-plassen ved Myrdammen kom litt brått på slik at vi kjørte forbid. Måtte lenger ned for å snu, det lot seg ikke gjøre før vi kom til Nordby skole - og så skiltet med P-plass til skiløype vis a vis skolen. Valgte denne - 200 m fra hovedveien, grei -liten parkeringsplass. Her gikk vi opp mot en gammel demning, tok til høyre for denne (det går en vei/sti på venstre side også). Fulgte turveien til vi kom til en skiltstake for skiløyper og holdt mot venstre. I dag lå veien under vann ca 10 m, men ikke mer enn at vi tok oss over. Tok en avstikker ned til Myrdammen og betraktet omgivelsene fra den andre siden av badeplassen, ett flott sted. Fortsatte videre på en tilsynelatende nymalt, rød løype og fulgte denne til vi fikk posten på venstre hånd. Her var også oppslaget på plass. Ingen nedfalte trær å passere på vår tur. Tilbake tok vi oss en runde ned mot Lintjernet, men det var for vått til å gå helt ned i dag.Her så vi også den enslige masten og ledningsrester. Fint om de kunne rydde opp. Returen gikk på motsatt side, her kom vi til det som var en stor bekk i dag med masse nedfalte trær. Ingunn Jorunn hadde fått et kjempestort gnagsår på helen fra sine nye kontor-sko. Farlig liv, dette innendørs-livet.... Dermed ble det en liten tur i dag, bare for å komme ut, stemple post og fyre bål for kaffe og kos. Dermed ble denne posten valgt, 500 meter å gå fra parkering til klipping var vel noe som måtte kunne haltes gjennom. Det gikk, og i dag var vi takknemlig for at det også finnes nærposter (fra parkering) - den er ikke nærpost fra hjemmeadressen. En grei post etter jobb nå som det er korte kvelder. Myrdammen var en positiv opplevelse; lenge siden jeg var her sist, men badeplassen var oppgradert med stupebrett og benker ++ Posten grei å finne ved skiløypa og det ble en fin kveldstur i sola. Torgeir Veldig spesielt med så fint og varmt vær midt i januar. Kjonsteinen var grei å finne, og jeg kombinderte den med Skijeger-post 4 og 3. Veldig fint rundt Myrdammen, et hyggelig, nytt bekjentskap for meg. I sørenden av Myrdammen har det nylig vært veldig hektisk bever-aktivitet, så jeg legger ved noen bilder av den. Morsomt å se! Etter en sjeldent vakker vinterdag i går ble det en sjeldent våt og begredelig Kollensøndag i dag. Hopprenn avlyst og 5-mil i regn, tåke og uten folk på tribunene grunnet Koronafrykt. Passet således bra med innendørsidrett på barna, og i anledning kjøring av dem fikk undertegnede en fin liten luftetur i ukjent terreng. Hadde både ski og gummistøvler i bilen - etter en rask befaring var valget enkelt; gummistøvler eneste fornuftige valg i dag. Vind, pluss 5 og plaskregn hadde gjort sitt på løypene. Spørs om ikke skiføret er over her for i år. Myrdammen var et spennende bekjentskap - her må det være idyllisk på fine sommerdager. I dag krummet jeg nakken og småløp inn til Kjonesteinen og forsøkte stemple uten å gjøre boken alt for våt. Fin og enkelt tilgjengelig post i for meg helt ukjent terreng. Startet årets sesong på denne posten 14.3 - helt bart og fint inn til de siste 100 metrene - der var det tidvis iset og piggsko vil nok være lettest - men klarte det fint med joggesko også. Tok en tur innom Huldreheim også - og stien dit var også delvis iset - så det er nok tilstanden på stiene i dette området for tiden. I dag var det helt andre forhold enn i siste innlegg. Det var 20 grader i skyggen og stort sett mer enn tørt nok. Vi kom vel fra feil side av vannet og da stien vi fant gikk i feil retning forlot vi den og gikk rett frem i terrenget og rett på post. Vi fortsatte til Svarttjernet og Nordbysjøen. Det ble ikke noen lang tur av det, så vi gikk opp på Tjuvstuåsen også. Der er det nydelig utsikt mot Øyeren hvor det er veldig lite vann nå. Da vi kom ned igjen, var badelivet i gang i Myrdammen! Det ble lagt ny asfalt både på veien og parkeringsplassene i dag. Fin post og nydelig dag i marka! Synnøve Gjensyn med Kjonesteinen i dag - den første Kjentmannsposten vi tok da vi startet med vår første bok for 2 år siden. Vi prøvde den nymerkede Myrdammen rundt-løypa, og tok også en tur opp på Tjuvstuåsen med fantastisk utsikt i dag i det klare høstværet.
Takk for turen!