Undertegnede har et spesielt minne fra Mortvannsåsen januar 1989: Dette var en snøløs vinter og det ble langtur fra Losby: Vi kunne løpe over alle vann som var islagte og som sagt: Ingen snø i skogen.

Et av målene var Mortvannsåsen: Per Israelsson var den eneste som turde klatre opp i det vaklete tårnet, mens Morten Kristoffersen ( begge Oppsal o-gruppe) bivånet det hele fra bakken sammen med meg.

Like etterpå var tårnet falt ned og kun boltene er nå tilbake.

En annet mulighet er å ta posten med utgangspunkt

fra Losby; mye på sykkel, dog en del oppoverbakker.

Torgeir

Indian summer og jakten på kjentmannsposter fortsetter. Jeg valgte Sørlihavna som utgangspunkt for dagens utflukt. Fin sykkeltur inn til Ryenseter. Så vandret jeg inn det omtalte faret innover mot Mortvassåsen. Jeg har vært her et par ganger tidligere og mente det skulle gå greit uten å se på kartet. Men selvfølgelig bommet jeg på første forsøk. Jeg havnet derfor på høyden øst for den store myra Nina beskriver. Så ble det å justere kursen ned mot og over myra, før jeg gikk opp bratta og nesten rett på posten. Fin varde. Her som så mange andre steder, hadde det gjort seg med et utsiktstårn. Det blir kanskje vel mye mas om disse hjortelusfluene, men i kveld var det helt ekstremt her. De var overalt. Den siste fjernet jeg etter dusjen. Men det klør enda, så.... Kom litt ut av kurs på vei tilbake også. Men det er jo typisk når du ikke er fokusert nok. Krevende bushe-terreng. Nydelig transportetappe på sykkelen tilbake til Sørlihavna.

Jarle

Jeg tok posten joggende fra Ulsrud t-bane, etter å ha tatt 42-43-44 først. Det ble en herlig joggetur via mange blåstikryss før jeg endelig nærmet meg posten. Jeg hadde litt dårlig tid da jeg hadde startet ved Ulsrud kl. 15.50 og kl nærmet seg 18.00 da jeg endelig så toppen fra blåstien. Jeg valgte å bushe det korte stedet ned til grusveien istedenfor å følge blåstien nordover til den traff grusveien. Fra grusveien gikk jeg 100 m nordover og klatret rett oppover. Det ble skumlere enn jeg likte, da det var fryktelig bratt og mye stygg ur der. Men opp de verste skrentene kom jeg - god erfaring fra Færøyene (for eksempel fjellet Nestindar på Kalsoy) for et par uker siden... Etter at jeg kom opp til strømmasten, var det fortsatt stadig nye småtopper mens jeg kom meg østover mot toppen, men til slutt så jeg varden og kunne stemple. Klok av skade gikk jeg mer nordover ned igjen og traff veien kun 50 m nord for der blåstien tar av fra grusveien.

Så ble det å løpe til Bogerud t-bane før det ble mørkt og tidsnok til å komme meg tilbake på jobb i sentrum, dusje og gå på kino. Jeg var ved t-banen kl. 19.00. Så jeg hadde masse tid før kinoen kl. 21.15. Hvilken kino, spør du kanskje? Selvsagt Leave No Trace, en rolig film om to stk som trives bedre i skauen enn blant folk - halve filmen får du se de vandre rundt i skauen. Perfekt film etter en slik herlig ettermiddag i Østmarka!

Karl Georg

Krevende post. Syklet til Ryensetra og tok den "gamle" skogsveien som starter ca 50 m vest for setra. Denne skogsveien er på Oppsal sitt kart. Fulgte denne traseen (litt av en tømmervei?) til jeg kom til myra, så videre gjennom skogen opp. Synd at utsiktstårnet er blitt borte! Her midt inne i Østmarka møtte jeg ingen denne dagen!

Gjensyn med Mortvannsåsen etter nesten 30 år for turkameraten og undertegnede.!

Syklet fra Losby og grei adkomst via en gammel driftsvei like ved Ryenseter.

Noe frost i myrene og flott å ta seg frem.

Vel tilbake ved skogsveien

, fortsatte vi mot Bjønnebettet, der det like sør for den er en flott gapahuk, der det ble skogsbål å varme seg på.

Torgeir

Nå har årets postjakt brakt meg til Østmarka, ett område jeg ikke ferdes så mye i. Startet fra Losby og valgte stien til Lamboriet hvor det ble minner fra en av mine tidlige kjentmannshåndbøker. Jeg hadde ikke gått langt fra skytterbanen før jeg møtte synet etter skogsdrift, her var det sølete å ta seg frem. Etterhvert forsvant denne driften, men stien var tildels ganske våt. Flott ved Halsjøen, fulgte stien langs vannet og ned til veien ved Drettvann. Her møtte jeg ett par som hadde vært på posten. De hadde valgt motsatt retning på turen. Anvisningene om å ta opp stien fra veien var grei, litt mindre greit var det at jeg hadde glemt kompasset hjemme! Gikk av fra stien da jeg kom litt opp på myra, veldig greit å gå i terrenget i dag. Fant også posten etter litt leting mellom kollene. Etter kaffepausen tok jeg fatt på returen, solen hadde forsvunnet og jeg gjorde den tabben at jeg gikk mot sør istedet for nord. Var utrolig heldig da jeg midt i bushen traff en annen turgåer, det sparte meg for noen km på returen om jeg hadde fortsatt mot sør. Han geleidet meg i riktig retning. Her kom jeg inn på en sti/gammel ferdselsvei som kom inn på veien igjen litt sør for der jeg hadde gått innover.  Denne synes ikke fra veien, - siste del var gjennom litt ruskete terreng, men dette var bare noen få meter. Det var noen som hadde gått der før meg. Da ble det parademasj tilbake til Losby. Her møtte jeg ganske mange som var på vei ut på tur på ettermiddagen.

Ingunn

En før-påsketur til Mortvassåsen.

Vi var ikke helt sikre på om våren var helt gjennomført i Østmarka, men med sen påske var vi rimelig trygge. Trodde vi.

Det viste seg at blåstiene var rimelig snøfrie, unnatt i de mørke dalene - det var som ventet. Der vi måtte gå på skiløypene var det fortsatt is-base, og den kommer sikkert til å vare et par uker til.

Startet fra Sandbakken, gikk inn til Søndre Skytten. Deretter opp flyktningruta til Bjønnebetet (fryktelig bakke midtveis der..). Fra Bjønnebetet bushet vi siste kilometeren bort til posten - dermed holdt vi høyden og unngikk mesteparten av snøen..

Da vi kom til posten så vi fotspor fra tidligere besøkende, så vi var ikke årets første besøkende her oppe. 

Vi er imidlertid de første i 2019 til å fortelle om en fantastisk tur på 16 kilometer i klassisk Østmarka-terreng med en god følelse av vår i anmarsj. på 17.mai skal vi ta Søndre Kytetjern...da er det blåveis, hvitveis og fuglekvitter. Det var lite av det på denne turen.

De siste årene har jeg satt av en helg på denne tiden til et «postraid» i Øst- eller Kjekstadmarka. Våren kommer jo tidligere her, jeg sparer mange transportetapper og ikke minst får jeg en flott langtur med telt. 

I år var Østmarka stedet, med 1 post fra 2016 og 4 fra 2018 på planen.   Turen startet med Enebakkbussen til Durud fredag etter jobb.  Objektet ved Andersrudåsen ble logget i skikkelig snøvær!  Leirplass var planlagt ved Fjellfugleleiken mellom Bysetermåsan og Tømmerås. Flott plass (selv om tjernet er et myrtjern). 

Jeg hadde ikke lest meg opp på Mortvassåsen men kartet lovet jo utsikt. Planla derfor leir der lørdag.  Ved Bjørnebette  fylte jeg grøftevann (kokes) og bar med meg oppover.  Det går en fin vei som er merket på kartet der.  Men den tar jo slutt et stykke før toppen.  Litt pes på slutten av en lang dag med sekk og vannpose ..   Varden fant vi, cachen likeså - men utsikt fant vi jo ikke    Usedvanlig fredelig var det likevel å overnatte her!  

Vi (bikkja og jeg) fortsatte nordover og kom inn på den gamle drifteveien flere har nevnt  Den sto ikke på mitt kart men det var jo en fin overraskelse .  Stien videre mot Elvåga var en ren nytelse! 

En liten advarsel til kommende postjegere.
På en deilig junidag dro jeg avsted på sykkel fra Ellingsrudsåsen.
Etter som jeg hadde vært der før hadde jeg ikke noe problem med å finne posten - med Ryenseter som utgangspunkt. Men så tenkte jeg at noen utfordringer måtte en jo  ha. Så jeg tok kompasskurs rett vestover på tilbaketuren  fra posten. Dette skulle jo gå greit. Men det gjorde det ikke. Terrenget vestover er utfordrende østmarkterreng på det verste. Hold dere unna!
Koste meg senere med bad i Drettvannet. Men det er kanskje ikke tillatt?