• 

• Denne samt post 2 er lokalposter for meg ca. 4-km hjemmefra.

I dette heftet vil jentene mine forsøke å få merke av en valør, og i den forbindelse vil de gjerne gå kortest mulig, så vi kjørte opp til det gule huset, og fikk en kort og lett tur opp til dette ukjente historiske stedet. 

• Har siden jeg flyttet hit tenkt å komme meg opp på denne toppen, men det har ikke blitt før i dag 

2-3hlf

Det har tydeligvis vært folksomt her i dag. Møtte ikke dere, men vi var 6 personer der samtidig da jeg var der, uten turfølge.

Men; denne posten skulle gi meg utfordringer. Både Tor og Nina skriver om "det gule huset". Det skal du være lokalkjent for å vite om. Jeg hadde parkert på P-plassen rett syd for Sætre sentrum. Her er det også en stor tavle med beskrivelse av kyststien som jeg fulgte. Det er imidlertid mange gule hus langs denne når du går sydover langs åsen. Hvordan skal jeg da vite hvilket det er snakk om?

Men; nå har jeg gått Verpenåsen både frem og tilbake, "klatret" og opplevet. Slik går det når en glemmer å sjekke kompassretningen, "surrer rundt" og går nordover i stedet for sørover.  Det var ingen sol som minnet en om det i dag. Det er mange "topper" og det er ikke alltid lett  å finne den rette. 

Til sist gikk jeg opp stien som er på kartet; den tar av fra kyststien rett etter at du har passert en fin hvilebenk på venstre side av kyststien. Her står det ett  hus som har sett sine beste dager - det er gult. Gikk opp en "vei" her til jeg så gjerdet med plakat på. Rett før gjerdet går det en sti til høyre, fulgte denne til den toppen, der den begynner å gå nedover igjen tok jeg en bratt sti til høyre og kom etter hvert inn på en god sti som kom fra min venstre side. Fulgte denne, ved å holde til høyre i stiskillet litt senere kommer du mot posten. (Jeg gikk for langt mot venstre først, men fikk en fin tur over noen topper og så mye blåbær). Tok meg ned her og kom innpå stien som kommer opp fra det "gule huset", da er det greit å komme opp på riktig topp. Særlig da jeg traff en lokalkjent, det kom 4 andre postjegere mens jeg inntok kaffen. 

Fulgte stien til "det gule huset" ned igjen, "Det gule huset" finner du hvis du følger kyststien sydover forbi kirken og det 1. Verpentjernet. Her svinger bilveien mot venstre, etter litt tar en mindre vei av igjen på venstre side (se kartet). Ved å følge denne veien kommer du til et skilt som viser til "det gule huset"! Hit går det fint an å sykle om en ønsker. Gå forbi dette huset (venstre side) og følg "veien"/stien videre, da er det nesten en parademarsj opp til posten. Så ble det kyststien tilbake.

Ingunn

For det første en liten tilleggsopplysning om det gulfalmende huset hvor man skal ta av fra veien. Det er hus nr.17. Jeg parkerte på en grei P-plass rett før 90 grader svingen til høyre (nordfra). Relativt ok å ta seg til posten på toppen. Men det ser ut som de er allergiske mot skilting her nede. Jeg registrerte iallfall ikke et eneste skilt på min vei. Stien er stedvis noe utydelig slik at det er fort gjort å miste den. Men man finner jo alltid fram når man skal til en topp. Og litt bushing hører jo med. Nok en utrolig flott post med mye å beskue. Bl.a den forseggjorte anleggsveien mot kanongrubene. Og til alle dere som ennå ikke har vært på denne fantastiske plassen: Husk å gå ut på kollen nordøst for der posten står. Her belønnes du med en helt rå utsikt mot Håøya, Oscarsborg, Drøbak og nordover. 

PS: Kanonfin kanonpost (Kunne ikke dy meg. He,he)

Jarle

Vi kjørte sørover fra Sætre mot Sandspollen.  Etter S-svingen og like før vannet kjørte vi inn  Verpenveien, den runder rundt åsen. Parkerte like ved det blå skiltet hvor det stod «det gule huset».  Gikk grusveien forbi huset og videre på stien rett til posten.

Benthe

En fin tur opp til Kanonbatteriet i dag. Ingen stier å følge, alt var snødd igjen - så det ble en fri tur. Tok av fra kyststien ved det "andre gule huset" - som er mer forfallent - og gikk opp på åsen fra nord-vest. Fulgte høydedragene innover til vi kom til en slette - og der var de første hus-tuftene. Da var det bare å følge veien opp.

En morsom cache fikk vi også på veien.

Legger ved et bilde i serien "hvor er dette", men siden det er postet i denne tråden gir svaret seg selv.....

Vi tok denne i dag 31.januar. (I gamle dager var dette en gruens dag.  Siste frist for innlevering av sjølmeldinga).
Vi gav litt blaffen i gule hus og spurte oss frem blant alle de hyggelige

innfødte som var på tur. Vi gikk sørover, gjennom hestegården og forbi kirken. Så tok vi en sti som gikk bratt oppover omtrent ved det første Verpetjernet. Det ble en hel del klyving og vassing i porøs snø.
Toppen var nydelig. Ikke helt klart - noe tåke fra sjøen. Tilbake gikk vi rett nordover etter et gammelt spor. Som noen tidligere har sagt - ingen skilt av noe slag. Bushet oss ned til hestegården gjennom snø og kratt.

Herlig dag i strålende sol! Parkerte på samme sted som Ingunn og tok samme vei opp - flere gule hus på veien. Er det noe rart vi kan bli litt forvirret 😉 men ikke verre enn at posten ble funnet og minst fire gule hus ble passert. Vil støtte anbefalingen om å ta en tur opp(og gjerne litt ned mot sjøen) på kollene øst for posten - flott utsikt herfra.

Vi var på denne posten 28. februar - før det siste, store snøfallet. Da var det greit å finne Det gule huset etter Sandes beskrivelse lenger opp. Det heter faktisk Det gule huset, og vi traff også noen med god lokalkunnskap, som kunne fortelle at huset er bygd opp av materialer etter en tidligere fabrikk i regionen, og leies ut som feriehus. (Man finner mer info på sandspollen.no).

Når man har gått forbi huset og følger stien oppover dalsøkket, kommer man til et område med mange store, vindfelte trær, og det er litt vanskelig å se hvor stien egentlig går. Hold til venstre i vindfallfeltet, så ser man veien som i sin tid ble bygd oppover åsen for å trekke opp de tunge kanonene kommer opp til kanonstillingene hvor posten er. 

I dag ble det en tur med hyggelig følge til denne spennende posten. Vi gikk også opp forbi "Det gule huset". Der var det ingen, så vi lånte verandatrappen til matpause for der var det lunt. På toppen møtte vi en til som var ute i samme ærend som oss, og det var den eneste vi så før vi var tilbake på veien. Etterpå besteg vi Engenekollen. Det var enda mer spennende. Den var BRATT i begge ender. 

Synnøve

En grå novembersøndag der de første skispor dukket opp på Mylla valgte jeg, sønn og hund heller The Hurum Double. 

Her parkerte ved ved noen fraflyttede hus langs kyststien nordvest for posten. Ordentlige spøkelseshus, som kanskje tidligere har hatt tilknytning til dynamitt & eksplosiver fabrikken Chemring Nobel. 

Fulgte et vått dalsøkk oppover, forbi den spennende fabrikkens piggtrådgjerde (med all bruk av ild forbudt skilt), før vi kom opp i vakkert terreng på Verpenåsen. 

Masse spennende ruiner og krigshistorie som 10-åringen satte stor pris på. Vi surret litt rundt på toppen og lette etter den beste utsikten, selv om det har grodd godt til. 

Retur samme vei.
Takk for turen!