Jeg møtte noen som skulle gå inn den andre stien på kartet, litt lenger nordvest. Selv syklet jeg litt videre og gikk inn den veien dere gikk, ved skiløypa. Det var raskere, for jeg hørte dem inne i skogen mens jeg selv sto ved posten. 

Det har blitt noen poster her ved Grims- ogettellerannet nå 🙂

Kom fra Stryken på sykkel og parkerte der skiløypa tok inn.

Gikk over noen kollepartier mot vest og kronglet meg ned i bekkedråget der posten var.

Retur samme vei og videre mot Gjerdingen dam.

Posten lå greit til, men noen skrenter de siste meterne.

Torgeir

Kom syklende opp fra Stryken retning Gjerdingen. Vi satte fra oss syklene som de fleste andre, der skiløypa tar av fra veien. Så gikk vi litt på "magefølelsen" i  retning bekken. Vi gikk rett på gjerdet rundt inntaket. Krysset bekken og der var posten. Og med enda mer kunnskap om " det store vanntyveriet", så føler jeg meg nå klar for eksamen.

Jarle

Jeg brukte noen ekstra minutter på å finne denne, men satte stor pris på å finne den. Utrolig mye som er gjort inne i bushen der!

Karl Georg

I motsetning til de fleste her kom jeg fra Svartbekken. Trillestien var glatt i dag og noe sølete, men jeg kom meg greit over. Syklet til der skiløypa tar av. Klarte å komme meg litt for langt øst i starten, men da jeg så igjen skiløypa og tok skarps vest fikk jeg øye på vannet og snart også på gjerdet. Gikk rundt dette og rett ned på posten. Returen mot startpunktet gikk over noen koller. Stedvis noen tråkk/stier, men disse ble borte for meg. Gikk likevel greit å komme tilbake til utgangspunktet.

Litt underlig vær i dag, sol - lyse skyer og litt nedbør,, alt på en gang.

Ingunn

Vi ankom til fots fra Svartbekken via Gullfax og kjente oss godt igjen i blautmyra her. Tror aldri jeg har kommet tørrskodd fra disse ut-og-stjæle-vann-postene, men litt klokere blir man jo for hvert besøk.

Dårlig med kjentmannstråkk her, men det ser ut som vi gjorde omtrent som alle andre - fulgte skiløypa til det ble for vått, søkte opp i høyden, og kreket oss ned noen bratte skrenter til kanalen. Her var det riktig mye rart å studere

På vei inn fikk vi selskap og buskehjelp av vår nye venn Merete (til høyre på bildet), som er på sin første kjentmannsbok. Det ble et hyggelig mini-kjentmannstoppmøte under dryppende graner og bablende bekker.

Vintertur til Bekkeløpet i dag sammen med samboeren. Vi var "unaturlig"  tidlig ute fordi vi ønsket å få oss parkeringsplass på Stryken stasjon. Det gikk bra. Ifølge appen iMarka skulle føret rundt Styken  være nærmest ypperlig. Men det var det ikke. Altfor hardt, og den tidlige starten og vinden gjorde at det myknet ikke heller.
Vi startet mot posten med å følge løypa som fulgte den rødmerkete traseen  mot Grimsvann, men fant ut at vi måtte mye mer mot nordvest. Vi strevde oss framover og møtte så det mye omtalte gjerdet. Langt nede så det ut som det gikk en løype. Og dit måtte vi. Etter en skikkelig innsats kom vi oss ned til denne løypa og fant posten like etterpå. Vi hadde ikke lest oss opp på KM-boka og heller ikke sett på bildet! Det var kanskje like bra.
Etter posten fulgte vi bekken nordover (antagelig) og kom oss velberget tilbake til veien mot Gjerdingen. Turens koseligste stund var tilbaketuren over Skillingen med mild vind i ryggen og mange turfolk som koste seg med bål langs land.

I dag ble det en aldeles nydelig vårskitur og en "Gjerdingen Dobbel" - post 20 og 21. 

Fra Svartbekken 08:30 i strålende sol, et par minus og nypreparerte trikkeskinner via Post 20 Gullfax og Gjerdingen Dam. 

Heldigvis skare som bar, for det siste stykket er det ikke akkurat skivennlig. Tett skog og mye rusk og rask. Jeg satt igjen skiene og beholdt stavene og surfet avgårde oppå skaren. Kunne se spor som må ha vært ca. en uke gamle. 

Litt knotete å finne selve posten, men plutselig var den der. Alltid spennende med disse vanntyveripostene, og ganske pussig med svære gjerder her langt inne i bushen. 

På returen ble det delig matpakkepause på en bar flekk ved Gjerdingen dam. 

Takk for turen - en vårskiturfavoritt! 

Gjerdingen Dam med nedtappet vann:

Løypekrysset mot Grimstjernsputten:

Gjerde her a gitt...:

Dette ble en trøblete og blaut-på-beina-tur som avslutning på Myllarunden vår. Etter Trantjern gård og Svesvika, kjørte vi til Svartbekken og syklet oppover mot Gjeringen, logget inn på Gullfax, og syklet mot Gjeringen. Irriterende med lange strekninger med grov pukk, som ikke er så godt på vanlige dekk. (Mulig det er greit på terrengdekk). Parkerte syklene og tok en sti/skiløype gjennom skogen mot dammen ved Gjeringen skole. Etter en stund kunne vi gå etter anleggslydene - aggregat og gravemaskiner. Folka som jobba der var greie og slapp oss gjennom anleggsområdet. Vi gikk nedover veien, og kunne jo se at vi var i nærheten av posten. Vi prøvde en svak sti, men snudde og gikk videre til den mye omtalte skiløypetraseen mot Grimstjernputten og opp igjen. Men her ble det mye vassing gjennom myrer i skiløypetrasé  - enda godt at dette var en varm sommerdag, og det ikke gjorde noe å bli blaut på beina! Men ikke så lett å finne denne posten. Gjerdet midt inni villmarka dukket opp etter hvert - men ikke noen post. Ikke noe særlig tråkk heller eller andre (de fleste ivrige kjentmannjegere er vel ferdige med denne posten for lengst!) Dårlig dekning for iMarka-appen også. Og vindfall og skrenter. Vi holdt på å gi opp! Men plutselig dukket posten opp. Fin steinportal som vannet kommer ut av! Ikke så mye vann som kommer akkurat nå, så lite utbytte for vanntyvene, men et lite sig. 

Så var det bare å bushe seg tilbake mot veien, retningen hadde vi, og det var jo kort avstand. Og akkurat før veien kom vi innpå den lille stien vi hadde prøvd oss litt på først! 

Det blir fint når Gjeringen blir seg selv igjen. Trist med den nedtappede sjøen. Men nå er den nye demningen ferdig, og de driver med rekkverk og omgivelser, så nå fylles det nok opp igjen snart. 

@lene Dette hjalp aldri så lite på selvtilliten for jeg har også rotet rundt etter denne og måtte faktisk til slutt gi opp. Tror ikke at beskrivelsen her får meg ut på nytt forsøk heller….

Ja, den der er ikke lett. Husker jeg hadde stor nytte av både GPS og høye støvler.

Tok denne i strålende vær - etter at jeg kom over tåka - i går etter posten ved Gjerdingen. Var litt skeptisk etter å ha lest noen av innleggene her. Jeg parkerte sykkelen der skiløypa går inn og gikk ca 50-100 m tilbake mot Gjerdingen og sørover mot bekken. Ønsket å prøve å unngå myrer mest mulig, men det var vått også i verste grønna og ble dratt litt vestover og kom ned litt for tidlig ved den store myra. Der var det et tydelig tråkk som jeg fulgte videre. Litt hopping her og der for å holde seg nogenlunde tørr på beina i goretex-skoene. Så var det bare å følge den lille bekken oppover til posten. Ut igjen fulgte jeg det tråkket som gikk mot den rødmerkede stien og den tilbake til sykkelen. Kun litt fuktig i skoene, men støvler hadde ikke vært så dumt.

Korteste veien tilbake til Stryken er fortsatt stengt pga raset, og selv om det er tydelige sykkelspor i den lille åpningen i gjerdet, så har jeg respekt for de vurderingene som er gjort og syklet tilbake den litt lengre veien via Snøploghøgda. Kom etterhvert ned i tåkehavet igjen og var veldig fornøyd med å ha fått litt ordentlig dagslys.

@lipa Dette raset du nevner kan jeg ikke huske at noen har nevnt her i forumet. Derimot husker jeg godt at veien opp Almedalen var grundig stengt i sommer, uten noen forklaring. Kanskje du kan fortelle litt?

Jeg vet ikke så mye, men veien er stengt rett nedenfor der skiløypa går inn like ved posten,  og det er stengt rett etter krysset ved Almedalsputten. Det står skilt om at det er stengt pga ras /rasfare ved tippen. Ble litt usikker på om det stod ras, rasfare eller begge, men stengt er det.