Her var det folksomt. Mens jeg sto og leste i «hytteboken» kraslet det i skogen og der åpenbarte det seg et kjent ansikt. Stein G. kom via Sandbakken og Eriksvann. Selv hadde jeg satt sykkelen ved Slåttebråten og gått litt på blåstien før jeg tok av og bushet rett på posten (heldigvis). På returen bushet jeg over åsen.  

På sykkel ut igjen passerte jeg to andre syklister. Prøvde å plassere førstekvinn og var for treg i avtrekkeren da andremann suste forbi. Disse viste seg i ettertid å være Jarle K. med frue.

Føre vár i disse HLF-tider hadde jeg surret to halser rundt hode, nakke og krave og satt en skyggelue på toppen. Det hjalp tilsynelatende ute i terrenget, men på hjemvei plukket jeg ut 3-4 stk fra nakkehåret, selv etter tre runder med kam. Etter dusj hjemme kilte det på ryggen og joda, der var det en til. 

Det er flott med slike historiske steder. Denne posten føyer seg inn i rekken av «hemmelige» e.l. hytter.

Cirka rute:

Takk for møtet. Det var styggbratt rett opp der stien fra Sandbakken kom inn på stien på østsida av Eriksvann. Tilbake skrådde jeg lenger nord. Det var lettere å gå

stein

Ja, overraskende folksomt her på denne hverdagen. Vi syklet innover mot Skjelbreia fra Bysetermåsan. Møtte en syklist på vei innover. Sa til kona at det ansiktet var det da noe kjent med. Og da vi skulle skrive oss inn i "gjesteboka" fikk jeg jo bekreftet at det var Nina D. vi møtte. Hadde vært hyggelig med en prat, men vi får ta den en annen gang. Ellers vil jeg takke Torgeir for meget gode og presise tips ang. denne posten. På åsryggen så vi først pytten, så bålplassen. Enda et holdepunkt her er et blått og hvitt bånd rundt en grein. Rett øst for dette finnes posten greit. Herlige disse postene med Mil-org hytter fra krigens dager. Og dette stedet må jo bare ha vært det ultimate skjulestedet. Fin tur til tross for HLF i hopetall.

Jarle

En flott dag i marka i dag! Det startet allerede på bilturen utover langs vei 155 mot Sandbakken. Løvtrærne står med hvit rim og skaper en trolsk stemning. 

Parkerte på P-plassen ved Sandbakken og fulgte blåmerket sti mot Skjelbreia. Tok driftsveien som er beskrevet i boken (men ikke står på Turkart over Østmarka Oppsal IF). Hvor slutter en vei og blir sti? Her bommet jeg litt, trodde veien sluttet da det kom en fin sti som gikk nordover. I ettertid så jeg at jeg skulle fulgt veien mot øst og nord. Stien som gikk nordover var fin og godt oppgått, her krysset jeg også en myr som beskrevet og kom til en bålplass ved noen steiner! Litt dårlig kartlesning her, det er to rygger som går ganske parallelt, vi skal på den østligste.

Men; jeg var ikke langt nok øst og nord så ferden fortsatte den veien. Nå var det fint å gå i terrenget som har begynt å fryse til. Mens jeg gikk her hørte jeg ett helikopter som fløy frem og tilbake, lurt nesten på om de lette etter noen da de så ut til "å henge" ganske lenge over meg. Etterhvert krysset jeg myra og kom opp ved den riktige bålplassen, her møtte jeg en kjentmannsjeger. De har jeg ikke møtt mange av i år. Da var veien kort ned til posten. Og nedover skal vi, posten synes på god avstand. Returen gikk på den riktige åsen, vanskeligere å finne stien her, men greit å gå. Kom inn på kjerreveien og tok samme vei tilbake. Det var flott å gå i skogen i dag, og en stor takk til de som lager fine klopper over myrene.

Ingunn

Slik jeg leser første innlegg her (fra Torgeir) så er det altså ikke noe klyving i en bergvegg? 

Etter å ha lest beskrivelsen i turheftet, hadde jeg avskrevet denne posten som aktuell for meg, men etter lesing her så fatter jeg et visst håp.  (Ellers enig i at det var skuffende med bare 2 i Østmarka.)

Om vi skal ned en bergvegg eller ikke kan kanskje være ett definisjonsspørsmål. Vi skal noen meter nedover og det er relativt bratt, men slik stien går nå (forbi det blå og hvite båndet) er det ganske greit å gå. Nå var det ikke snø eller is der, hvordan det vil være da kan være noe annerledes, men det gikk greit å finne noe å holde i.

Ingunn

Takk! Da skal jeg ta en tur og vurdere saken. Men kanskje ikke før til sommeren igjen. 

På min aller første postjakt ved Bøsetra i høst møtte jeg en annen og mye mer erfaren postjeger som jeg kom i prat med, riktig trivelig kar som er en del eldre enn meg. Han nevnte at kona hans ikke var så glad for at han skulle jakte vanskelige poster alene og vi fikk ideen samtidig at jeg kunne bli med! 

Han er en travel herre, så det har tatt litt tid å få til en tur til "Ørneredet" men i dag var vi der. Vi møttes på Sandbakken parkering og ruslet i vei mot Skjelbreia og opp driftsveien før vi gikk nordøstover og litt nedover etter hvert som vi nærmet oss(jukset litt med GPS). Matbit og litt drikke ved posten, men ikke så fristende å slå seg til for lengre tid i dag, rundt 2 grader og relativt vått i terrenget. Litt annen vei tilbake, via Eriksvann. 

Vi var også takknemlige for kloppene på myrene 🙂 men jeg ble litt våt da vi på et punkt valgte å gå litt i kanten av myra, det var ikke kjempelurt og vi så en klopp lengre bort rett etter at jeg hadde plumpet litt...for sent, men ull er gull sier de som har greie på det(og det stemmer forsåvidt).

Turskoene står nå til tørk på vaskerommet og jeg har blitt god og varm igjen etter litt mat og en lang dusj.

Takk for fin tur!

@kristin Valgte samme rute via Sandbakken - Slåttebråtåsen (her tok jeg en driftsvei -avtegnet på MY Pant-kartet mot myra) og så åsryggene mot bålplassen. SPENNENDE POST. Tilbake over Eriksvannsåsen til Eriksvann og blåsti resten. NB. I dag var det vått og stor vannføring i alle bekker. Greit med snøfrie poster også - i desember! Håper på flere poster i Østmarka i neste bok?

Da gikk turen på 1. juledag til Ørneredet. Forrige gang vi var her var 25.1.2020. Da var det ikke spor etter folk her - vi var fullstendig i elgens rike. To hadde vært før oss - cache-utlegger og første besøkende på cachen.

Nå, 11 måneder senere og noen få måneder ute i denne KM-bokens tid, var det motorvei fra Eriksvann og opp til cachen. Ikke nødvendig å orientere her. Det var en ganske ekstrem endring, og sier noe om hvor mange KM-jegere som finnes.

Stedet var nydelig i dag, i sol og lett frost. Mange fine raste-steder og flere bål og stemmer rundt oss i dag.

Når dette skrives snør det, og senere er det meldt masse regn. Tydeligvis var 1. juledag den eneste dagen denne julen som var egnet for en slik luksus-tur. Spar denne til en fin dag!

Det har blitt få kjentmannsposter i det siste, men i dag dukket det opp en mulighet. Vi parkerte ved Sandbakken og fulgte blåstien til Eriksvann. Deretter fulgte vi tråkket forbi myra med den lille putten. På åsen på andre siden gikk det flere små tråkk i litt ulike retninger, men det så ut som om flere av dem førte til posten. 

Begge vi voksne i følget liker slike poster. Og uten kjentmannspostene er det nok atskillig færre slike gjemte steder vi hadde besøkt. 

Fra posten gikk vi opp på den første åsen og nordover da vi også skulle ta en Skijegerpost nord for åsen. Deretter gikk turen tilbake mot Eriksvann og blåstien til Sandbakken hvor 5-åringen fikk en etterlengtet vaffel. 

Enda en ørn har landet i redet ....

På sykkel fra Bysetermåsan kom jeg jo ganske nær, deretter på fine tråkk til det ønskede utsyn:

og herfra på tydelige (og mange) stier ned til posten.

Pål