Heldige vesle orm. Nær Prekestolen ville det vel vært ekstra feil å kverke hen. Religion og sånt er vel et forsøk på å forstå skaperverket?

En gang besøkte jeg en øy i Indonesia hvor de fortalte meg at de en gang hadde kverket alle slanger. Men øyboernes glede hadde vært kortvarig; de ble umiddelbart stormet av mus og rotter. Etter det innførte de nye slanger på øya og dyrket dem nesten like mye som forfedrenes ånder.

Selv er jeg mindre redd for hoggorm enn for syklister.

Postet av: @mortenmost

Selv er jeg mindre redd for hoggorm enn for syklister.

Etter elsparkesyklenes inntreden virker det meste annet, inkl vanlige syklister, bare normalt.

Her var jeg i går, klok av skade etter Prekestolen på søndag tok jeg den lette veien inn. Parkerte ved Ski Golfbane og gikk en fin traktorvei / bred umerket sti innover.  Nå er den ypperlig å gå, men etter en fuktig periode (og da mener jeg ikke en fuktig kveld på byen) kan den nok være veldig våt og myrete.  Denne umerkede stien vil ende inn i en rød og blåmerket sti, sving til høyre og det første tynne treet med rød/blå ring på (snakk om 40 m ca) på venstre hånd; der går et tråkk innover så man havner på venstre side av grøftesystemet (mellom grøften og fjellet på venstre hånd) - lite tråkk helt til punkt man kan krysse grøften og da er man ikke langt fra posten.   Gikk lengere på merket sti før jeg tok av til posten på turen, der er flere kryssende grøfter og en del nedfall,  fant dette tråkket på returen, var mye enklere.  2-3 HLF, så brorparten er fortsatt i helvete ved Prekestolen 😉

Det ble søndagstur i Sørmarka bl.a med denne posten. Vi gikk også fra Ski golfklubb og innover. Det er turorienteringsposter i området som vi tok samtidig. Dermed ble det en litt utradisjonell inngang til posten - vi kom ned bratta litt nordvest for posten. Jeg synes det er litt artig med disse dammene som står "midt ute i skogen". Ellers var det dessverre mange HLF som fant oss i dag. Få mens vi holdt oss på sti og ved kjentmannsposten, men mange et par av stedene utafor stien.

I flott høstvær startet jeg fra Ski golfbane, her var det mange biler men greit å parkere. Må tilstå at jeg - uten GPS - rotet litt i starten med å finne riktig sti. Her var det flere å velge mellom, både merkede og umerkede. 

Ved å følge den rød og blåmerkede , blå til Jørgenrud og Bjerkebekk kommer du riktig ut fra fra P-plassen. Litt opp i veien deler disse seg, følg Bjerkebekk stien over bekken og inn på en åpen plass. Her får du flere stier å velge i, den til venstre som går rett opp bringer deg over til stien som går lenger øst. Dette var en fin sti å gå, litt stigning i starten og så vandret jeg0 på god sti innover.  Etter en stund tar det av en sti til høyre, jeg gikk rett frem/litt venstre og var snart inne på ny rød/blå sti. 

Fulgte denne så vidt nedover mot høyre og tok til venstre og gikk nedover og langs bergveggen her. Her var det gode tråkk som brakte meg inn til demningen. Den var grei å gå over, posten står på den andre siden nede ved bekken. Tok samme vei tilbake.

Ingunn

Parkerte her på en liten P-plass ved Gjedsjøvannet. Ikke overraskende skikkelig vått og gjørmete  i dag etter alt regnet i det siste. Posten finnes greit etter at man har kommet på toppen av åsen og tar ned til høyre mot bekken og posten. Vi tok riktignok av fra stien litt i tidligste laget, slik at det ble litt ekstra bushing langs og over noen vannfylte grøfter. Vel nede ved bekken, fulgte vi den videre opp til demningen. Nok en fin post med interessant historie. Da vi returnerte, gikk vi den ideelle traseen. Dvs. at vi gikk rett opp fra demningen til hovedstien. Og noen meter fra dette krysset ligger det en blå presenning som indikerer at man har tatt av i rett kryss.

Jarle

Vi kom også fra nord, og tok av fra kjerreveien da den svingte unna bekken. Vi gikk ned til bekken, og der var det utrolig ufremkommelig de første 250 meterne som følge av trang dal og mange veltede store trær. En vill dal. Fordelen med å gjøre det på denne måten var at det ikke var behov for noen som helst orientering siden bekken måtte ende i demningen til slutt. Det var en artig måte å ta posten på, men anbefales bare for dem som vil oppleve en strabasiøs tur.

Karl Georg

For de som lurer på om de skal starte fra Golfbanen i sydvest eller fra Gjetsjøvannet i Nordøst kan det være greit å vite at at den avmerkede kjerreveien fra Gjetsjøvannet nå brukes av av skogsmaskiner. Lange strekninger er bare gjørme.

Greit å finne posten ut fra tidligere beskrivelser, og godt opptråkkede stier. I dag var det imidlertid verken  postjegere eller andre turgåere å se.

Nytt besøk her, to måneder etter postbesøket. Denne gang gikk vi inn fra golfbanen. Det er lagt stokker i traseen, de er litt glatte å gå på, jeg holdt meg mye på siden. 

Kom frem på nedsiden av demningen og fikk se hvor høy den er. Og mosegrodd. 

@ingeborgpersonligcoach-no

Vi parkerte også ved Ski golfbane og fulgte Ingeborg & Milos nøyaktige beskrivelse gjennom skogen og gikk rett på demningen og posten. Veien/stien gjennom skogen var nå veldig våt og gjørmete selv om den nå var stykkevis stokkebelagt over de våteste stedene. Heldigvis hadde vi satt på oss gummistøvler.

Tor

Grantreet står feil på kartet, det står for langt fra bekken. Legger ved et bilde som viser GPS merket ved posten.

@jarle

Et o-kart er greit å ha; fulgte en traktorvei fra hovedveien ved vannet sørover.

Heldigvis var det frosset på, ellers sølete.

Fant et tråkk mot posten, se kartutsnitt mht stil

.

Mange traktorspor overalt....

Posten er merket H på kartet.

Vurderte rett på til post 49, men mye hogst, så  gikk tilbake til hovedveien.

Torgeir

@ninad Vi gikk der i dag fra golfbanen. Varmt, og likevel litt svalt i skogen. Sjelden har det vel vært tørrere å gå enn nå før regnet kommer.