Her er man også på en aller siste og desperat innspurt, etter at ulike omstendigheter de siste to årene har gjort at man ligger etter skjema. Men SKAL ta gull, og helst mer enn som så, og har fortsatt tre dager igjen på meg. (Mangler nå bare fem). 🙂 Bruker da de tjuvtriksene som er lovlige, selv om det alltid føles kjipt å kjøre bil i skogen. Så ingen andre i området i dag. Ikke et eneste menneske, sykkel eller bil på verken skogbilvei eller i hogstfelt og skog. Men da var uansett nok et Ormetjern i boks! Fint sted. Til dere som for to år siden dro hele veien inn og ble stanset av bekken, kan jeg også bare uttrykke KUDOS og dypeste medfølelse. DET må ha vært litt av en nedtur - den forferdelig dølle veien inn, og så ikke komme til målet! Hadde en lignende opplevelse av close but no cigar, men det har i ettertid blitt veldig morsomt for meg: Jeg og min kompis kom oss ikke fram til posten ved ELGSbrenna en gang i tiden, fordi nettopp EN ELG sto der, like ved! What's the odds? Jeg var en av de som kom inn en dag bekken hadde stor vannføring - etter å ha trasket veien inn fra Sollihøgda. Hadde heldigvis vært forutseende nok til å tenke at det var mye vann i bekken og hadde turlangstøvlene i sekken. Glad og fornøyd gikk jeg ut i bekken med støvler for å oppdage at disse hadde rotnet og vannet bare rant inn. Til posten kom jeg og tørre sko og sokker på returen (etter å ha passert bekken) ga en ekstra erfaring, posten ble tatt. Ingunn
🙁
Skogens konge hadde mer rett på tilstedeværelse enn oss, og siden han blåste fullstendig i vår ankomst, og vi ikke ønsket å skremme ham vekk eller noe sånt, ble det en bomtur som i ettertid fremstår som en fulltreffer. Glemmer aldri elgen ved Elgsbrenna. 🙂