Jeg tok en fridag fra jobb for å komme meg ut i marka. Det har blitt alt for få kjentmannsposter i år. Jeg sykla fra Stryken og kom etterhvert over tåka og fikk sett sola. Jeg visste at dette kom til å bli grei skuring å finne denne posten, men klarte likevel å sykle litt forbi da jeg av en eller annen grunn hadde fått det for meg at posten lå på nordsiden av veien og hadde fokus der. Jeg synes alltid det er spennende å lese om disse slippstedene, men brukte ikke lang tid på selve posten før turen gikk videre til Gjerdingen.

Siden veien i Sinnerdalen er stengt,ble det nye planer for dagens  tur. Med start fra Stryken - hvor vi var så heldige å få den nest siden p-plassen ble det sykkel innover og oppover. Dette er ikke ett område i marka hvor vi ferdes mye og det flere år siden jeg var her sist.  Heldigvis var det godt skiltet med alle veier og kryss som fantes her.

Siden en av oss nettopp hadde punktert på tur i marka unngikk vi veien om Nysetra som hadde svært grov grus og ikke er ideell for sykkelhjul - i alle fall i nedre del av veien. Vi tok i stedet veien som ledes oss opp til Almedalsputten for å sykle om Gjerdingen og nye omgivelsene der. MEN, i krysset ved Almedalsputten sto det et gult skilt midt i veien mot Gjerdingen -VEIEN STENGT. Ingen nærmere opplysninger om hvor den var stengt eller hvor lenge den skal være stengt.

Men flott var det ved putten og da ble det korteste vei til posten. Når du kommer fra denne siden er det svært fort gjort å kjøre forbi posten - den var nærmest gjemt bak graner og buskas. Ett lite blikk bakover reddes oss fra å kjøre for langt. Så ble det retur til Stryken.

Underveis så vi noen syklister som synes å være vel vågale i fart og sykkelmåte. Da vi kom ned til Stryken sto ambulansen der - det var en syklist som var skadet. Hvordan vet jeg ikke, men det minner oss om å være litt forsiktig på grusveier og kryssing av veier. 

Ingunn

Stakkars "Oskar"...tydeligvis en "park and grab" uten at den setter noen spor....

Vi synes imidlertid både historien og plasseringen er spennende. Vi slet oss opp bakkene (uten el-sykler) og kom opp til Snøploghøgda. Deretter var det ned til et spennende sted hvor kokker og servitører fra Oslo betjente et skjult sted for tyskerne. 

Langt inne i marka, og utrolig slitsomt tilgjengelig!

Mens vi stemplet, var det mange racere som passerte uten fokus på annet enn strava og plassering.

Det gir en ekstra dimensjon og glede for oss som ser oss rundt og er mer opptatt av historien og naturen enn å dokumentere prestasjonen på offentlige medier.

Og ja - vi kaster sten i glasshus, siden jeg poster dette - men vi synes litt synd på slippsted "Oskar" siden ingen har brydd seg om besøket der, ut over å stemple ved et sliten skilt som snart blir skjult av granskogen......

@lowe Kan du si hva du mener med «vi synes litt synd på slippsted "Oskar" siden ingen har brydd seg om besøket der, ut over å stemple ved et sliten skilt som snart blir skjult av granskogen......». 

Hilsen treg 🙂

@ninad - nå også som treg (det må være et alias, siden du ikke er det).

Det vi mente var at mens mange skriver mye om ulike steder, fikk denne kun tre (3) omtaler i perioden før vi tråkket til. Få synes at dette stedet var verdt å skrive om - mens mange har stemplet det.

Derfor synes vi synd på en post som har stått stram og sterk (og etter hvert litt falmet) inne i gran-krattet. Om få år er den helt borte for alle når granene har vokst en halv meter til.

Så vi ga rett og slett noen personlige egenskaper til et dødt objekt, siden vi er kjentmenn med sterke følelser 🙂

Syklet hit 26. juli ifjor og ble glad for at jeg ikke hadde trasket til fots, for dette var en skuffelse. Post på stolpe i en støvete veikant og ellers ingenting å se annet enn minneskiltet som som står så mange slike steder. Ikke stort å skrive hjem om etter mitt syn, men nå er det gjort likevel.

Etter mitt ringe syn ville det vært mer interessant å sette staken inne på Båhussetervangen. Det må da være like relevant for hjemmefront-temaet her.  

Postet av: @lowe

↑

Så vi ga rett og slett noen personlige egenskaper til et dødt objekt, siden vi er kjentmenn med sterke følelser 🙂

Besjeling, altså? Jeg gjør av og til det samme med tilårskomne geocacher som har null favorittpoeng. Jeg gir et poeng fordi jeg synes synd på dem.

Det jeg husker best fra denne posten var møtet med sauemor og to lam som var veldig interessert i hva jeg  hadde i sekken min 😊 

Postet av: @lowe

↑

- nå også som treg (det må være et alias, siden du ikke er det).

…

Så vi ga rett og slett noen personlige egenskaper til et dødt objekt, siden vi er kjentmenn med sterke følelser 🙂

Hehe, jeg er ganske god til å ta det med ro. Innimellom.
…

Ja, det blåste nesten en liten M.O.M-vind gjennom spaltene her. 
«Meninger om mangt». Husker du den? Fast innslag i et eller annet blad. Dag- eller uke.

Inspirert av @lowe og hans omsorg for denne posten, har jeg fått Vesle-Bernhard til å tømre sammen en beskrivelse og postet den her.