Ungene og fruen var på korpsøvelse i kveld. Jeg tok derfor nokså spontant (hadde lekt med tanken på jobb i dag) beina fatt ned til Kjelsås stasjon og tok toget til Movatn stasjon. Klokka var 18:55, det var tåke og det regnet. Det var mørkt. Men jeg hadde hodelykt. Jeg kom meg over togskinnene og etter hvert fulgte jeg blåstien fra Movatn til Sinober. Etter 20-25 minutter så jeg vannkanten ved siden av meg. Jeg snudde hodet andre veien, og der var posten 1 meter fra meg. Jeg tok som vanlig bilde av den for å skrive inn koden i boka når jeg kom hjem igjen.

Planen var så å løpe hjem gjennom skogen. Men etter 500 meter innså jeg at jeg hadde plukket ut feil sti, og at dette ville ta mye tid. Jeg ville ikke være hjemme før en stund etter at ungens korpsøvelse var ferdig. Jeg sjekket Vy-appen og så at det var et tog som passerte Snippen stasjon kl. 19:45. Jeg hadde 25 minutter. Jeg løp opp igjen til Sinober og beinfløy blåstien til Snippen. De siste 500 meterne var nedover på grusvei og jeg løp det jeg hadde. Jeg var fremme kl. 19:44 (og hadde totalt løpt 6,7 km da). Toget var et par minutter forsinket og jeg løp frem og tilbake på perrongen i 3 minutter. Det var en annen person som ventet på toget - som nok tenkte jeg var smågal.

Jeg var tilbake på Kjelsås stasjon kl. 19:55 og løp deretter opp til Korsvoll skole for å hjelpe til med nedrigging av slagverk etter korpsøvelsen som sluttet kl. 20:15. 

En perfekt aften. 35 poster tatt. De siste 15 vil gå tregere. 

PS: Jeg har badet flere ganger i Ormetjern fra brygga, også med ungene. Herlig sted.

Karl Georg

Jeg har alltid vært imponert av folk som kommer seg ut når det er mørkt, det være seg på o-løp eller,  som her,  på kjentmannsjakt!

I dag var det strålende på Sinober! Greit, men ikke de store opplevelser å trille sykkelen opp til Sinober fra Sagtomta. Posten er like ved blåstien.

Jeg gikk deretter litt rundt, og det var mange hytter i området tilhørende bygdelag. Det må ha vært mange som hadde Sinober som turmål da det var populært å dra ut i marka for opp til 100 år siden? 

På Sinober var det også barnehage. Å for et lekeområde de hadde her oppe!

På Sinober er det også varmestue, og der er det mulig å kjøpe seg noe (selvbetjening).

Vi kjørte til Movann, og i dag var det god plass til å parkere. Det var nesten oppholdsvær så lenge turen varte. Posten var snilt plassert rett ved stien. Deilig å ha matpause i varmestuen på Sinober. På veien oppover så vi en fossekall, og rett utenfor gjerdet ved Sinober var det masse traktkantarell. Veldig fornøyd med det. Bortsett fra Ellen og co på Sinober så vi ikke et menneske før vi kom  til Movann igjen.

Synnøve

En grå dag med jevnt regn, da tar vi slike turer som dette. 

Kjørte til Movann - der er det 12 parkeringsplasser. Der var det fullt. Heldigvis er det 4-5 plasser lenger inn langs veien - og ytterligere 4-5 før du krysser jernbanen. Vi fikk en plass der. Hvorfor i all verden drar så mange på tur en våt, regntung lørdag i November? Har de ikke annet å gjøre?

Så var det oppover blåstien som da var blitt til blåbekk. Innom geocachen på Burås - hvor postoppslaget fra 2002 fortsatt står og lyser så flott! Der var vi og stemplet 10.5.2003 før vi dro videre til "Jegersly". Virker kjent, ikke sant?

Denne dagen fikk vi nok med turen opp til tjernet, som hadde to flotte hytter (eller en flott og en mer oppussingsobjekt). Det ble tarp, kaffe og hygge ved tjernet før turen gikk tilbake til bilen. På retur tok vi veien i stedet for blåbekken fra Burås - noe mer lettgått i dag.

Traktkantareller i store mengder, og jaggu dukket det ikke opp noen kantareller også - it's not over until it's over.....

@erikhaugros Erik - artig at du nevner bygdelagshyttene rundt Sinober! I mine studieår i Oslo på 1960-tallet var jeg en gang med noen venner til den hytta som ligger nord for Ormetjern. Var det Sunnfjordslaget eller noe lignende? Jeg var ikke spesielt opptatt av dette, og jeg tror interessen generelt forsvant ganske fort utover 1900-tallet. Som trønder var jeg ikke på "deres" hytte noen gang, men det er klart at et slikt tilbud hadde sin misjon i de tider hvor høyere utdannelse i stor grad dreide seg om å reise til Oslo - og kanskje komme hjem til jul. Kjentmannskomiteen kunne gjerne plukke ut en eller to hytter av denne typen som nye poster - før de blir helt privatisert.

Så kom vi til denne posten på ordentlig også. En slags nærpost. Tog til Movatn og vel 3.1 km på vei og sti. Gikk den gamle skiløypa fra Burås. Skriver gamle, for rødmerkene var sjeldne og "løypa" var full av vann. Men vi kom fram. Fortsatte etter posten mot Sinober hvor vi møtte en barnehage på tur. Livlige unger og liten sjenanse for ukjente voksne. Det ble et livlig møte og litt etterpåklokskap om hvor annerledes vi var i den alderen...

Vi hadde planer om å gå hjem (planer skal alltid være optimistiske). Vi startet på blåsti mot Skillingsdalen med mulighet for tog fra Snippen. Tross mye vann og blautmyr på stien - som tok en del tid, fortsatte vi på veien mot Sandermosen da vi kom fram til Skillingsdalen. Helt hjem ble ikke nevnt. Ved Monsetangen rett før vi kommer ut ved Maridalsvannet, rastet vi på en fortsatt utestående benk med et ferniss av snø. Da skjønte vi at det bare var å gå på videre. Hjemme noterte vi 15,5 km. Vi var enige om at det tross alt hadde vært en fin tur

Søndag 5.3.23 ble det en nydelig skitur i Lillomarka med dobbelen 20-35 Brennberget og 22-36 Ormetjern. 

Utgangspunkt var Sagtomta P på Nittedalsiden. Isete og mye bøss i sporene opp til Sørskogen, derfra heeeeelt prima! 
Etter en bushingrunde opp på Brennberget, ble det plankekjøring i nydelige trikkeskinner forbi Sinober og nord til Ormetjern. Stempling, retur til Sinober for toddy og bolle i solen. Mye folk ute og god stemning. 

En vakker del av marka jeg ikke så ofte befinner meg i. 
Strålende dag og takk for turen! 

God stemning på Sinober:

Ormetjern med trikkeskinner og solskinn:

Trodde jeg var første mann som beretter fra denne posten, men så har vår felles guru Morten vært litt sent ute med å legge ut post 36.
Så altså - jeg dro ut søndag 7. mai fra Movatn i strålende sol og ganske bra føre. Det var en del bare flekker opp mot Burås, men for det meste var det nok slush-snø. Selv der det var skygge var snøen grei. Fant posten fort naturligvis. Så var det enten å raska på for å nå neste tog mot Oslo eller å kose med på verandaen til Sunnmørehytta og vente på neste tog som kom  om 3 timer. Jeg gjorde det siste. Seg sakte nedover mot Movatn igjen, forbi Burås, hvor jeg betraktet Kjentmannsposten fra 2002-04. Se bildet.
På stasjonen var jeg naturligvis altfor tidlig, men fikk hike med en sprek og mager fyr, som hadde skøytet 27K  fram og tilbake til Gørja og var både tørst og sliten. Det viste seg å være en kjent sosiolog, forfatter og musiker, som kjørte meg helt hjem.

 
Og det var naturligvis stas å snakke med ham.

Et veldig fint tjern, kranset av trivelige hytter. Men du verden så langt og kjedelig det ble opp bakkene fra Sagtomta. Burde nok heller kommet annetsteds fra.

Prisverdig at kjentmannsboka slår et slag for krypdyr de færreste liker. Mitt bidrag: Ormer er ålreite dyr.