@lowe Virkelig? Kalles det det?

@store-bernhard Jeg kostet på meg en referanse til det begrepet Kåre Haug brukte en gang - om hva merket ble kalt tidligere. Det var ikke gratis å reise slik rundt den gang, og derfor ble fikk det en slik betegnelse.

Det er jo andre tider nå, men det blir jo noen kjøreturer på 10 mil eller mer for oss - så gratis er det ikke nå heller....

Det er så sant om det er sagt. Jeg hadde bare ikke hørt dette treffende uttrykket før.

Det kan ikke være lett å ta gullmerket uten tlgang til bil. Dette kan jo snus på hodet også - det kan ikke være lett å ta gullmerket hvis man ikke sykler.

Mht bilkjøring og store avstander har vi faktisk et forum hvor det oppfordres til kompiskjøring, men såvidt jeg vet har det aldri vært benyttet: Det sosiale hjørnet

Det er folk som gjorde det til en sport, som det heter, å reise kollektivt til postturene. Det står det jo respekt av. Helt hratis er jo ikke det heller, og jeg vil tro det blir færre poster pr. reisedag enn for dem som kjører bil, ofte etappevis.

Selv gjør jeg litt av alt. Startpostene har tradisjonelt vært de på Hurumlandet og deromkring, og da alltid med mange folk i én bil for nettopp å kompiskjøre. 

Skal sjekke ut det hjørnet.

Postet av: @lowe

@store-bernhard Jeg kostet på meg en referanse til det begrepet Kåre Haug brukte en gang - om hva merket ble kalt tidligere. Det var ikke gratis å reise slik rundt den gang, og derfor ble fikk det en slik betegnelse.

 

Det er av sine egne man skal høre det, er det ikke noe som heter det? Her har jo arrangøren en ypperlig anledning til å tenke miljø når de lager opplegget. Vil tro at de aller fleste som kjøper heftet bor i osloområdet, så tro hva arrangøren selv tenker når de lager «slengerposter» langt avgårde? Kan det være grunnen til at Hurum ikke er med i år?

Jeg har en venn på jobb som ikke har bil og som koser seg med å ta alle 50 postene hver eneste gang med kun sykkel og kollektivtransport til hjelp. Dessuten er det godt beskrevet i heftet hvordan man kommer nær postene både med bil og kollektivtransport. Jeg mener dette merket kan tas av alle, uavhengig av om en har bil eller ei, og uavhengig av ens inntekt.

Et "vanskelig" tema. Bil har vært grei å ha, og for all del lettvint - det er ikke alle som bor ved kommunikasjonsentre. For oss er Hurumlandet litt langt unna - så da er bil god å ha, men jeg kan ikke unngå å tenke på en av mine gamle kollegaer som bodde på Sætre - på Hurumlandet. Tok buss hver dag inn til Oslo + videre med trikk til arbeidsplassen. År etter år. Han nevnte aldri at det var langt!

Noe av det samme "problemet" oppstår med Krokskogen. Her er det alltid poster som krever lang reise for oss som bor nord eller øst i Oslo. Dagen går fort unna når vi er på disse traktene. Vi slår oss derfor litt løs med å kombinere tur til f.eks. Ringkollen med opphold på Klækken. Venter gjerne til det har "hopet" seg opp turer fra de 2 siste heftene (blir kanskje litt verre når man nå går over til på 2-årlige hefter?). Vi har alltid satt pris på disse "feriedagene" på Ringerike.

Og - vi har bodd på Holmsbu på Hurum også en gang. Trivelig var det også.

Ser forøvrig i Aftenposten i dag at Trantjern gjenoppstår med varierte overnattingsmuligheter i regi av både DNT og Skiforeningen. Om 2 år??

@hansf så fantastisk! Posttur med hotell!  Det var dagens herligste!

Vi er nok mange som er spent på Trantjern. Jeg er delt, for det kommer jo garantert til å bli mer biltrafikk og parkering (en av grunnene til at jeg sjelden drar til Mylla om vinteren), og kolletivtilbudet er sparsomt. For meg som har det gøy med å samle på DNT-hytter blir det nok en obligatorisk tur når de har åpnet (kun overnatting teller), og så åpner det jo for en stopp på tur gjennom Marka. 

@ninad Vi overnattet på Trantjern i 1995! (på KMP-jakt!). Det var et av de siste årene med servering og overnatting der. Skulle man ha middag, måtte man ha med ingrediensene som "legendariske" Solveig Ødegaard deretter lagde middag av. Det visste ikke vi, men noe laget hun til oss likevel!!! Jeg håper man har tatt vare på "hyttebøkene". Om kvelden satt vi og bladde i dem. Storhetsperioden på Trantjern var var tydeligvis i mellomkrigstida og noen år etter krigen. Oslofolk tok da tydeligvis en ukes ferie der oppe. Inventaret var også velbrukt og fra samme tidsrom. Håper "noen" har tatt vare på dette for gjenbruk....

Ellers husker jeg at returen til Oslo på sykkel var en eneste sammenhengende regnskur. Allerede ved Gjerdingen var vi kliss våte - med regntøy!

@hansf jeg har også hatt gleden av å overnatte på Trantjern under Solveig Ødegård. Var vel en vinter på 90-tallet.

Jeg var eneste gjest og hun spurte om jeg ville komme ned i stua og se på tv sammen med henne, det var VM på ski, såvidt jeg husker. Fjernsynsapparatet var digert og jeg satt vel cirka en meter unna. Lydvolumet var altfor høyt for meg, sikkert tilpasset hennes noe dårlige hørsel. Det føltes som å få skiløperne rett i fanget, med bakoversveis (for meg).

Absolutt minneverdig. Og som du sier, la oss håpe de har tatt vare på hyttebøkene. 

Solveig Ødegårds foreldre drev jo før henne, og dette står det å lese om i boken «De siste nordmarkinger» av Eva Huseby. 

@ninad 

I forbindelse med min første sesong som kjentmannsjeger overnattet jeg og en venninne - som introduserte meg for kjentmannsmerket - på Trantjern. Det var ett av de siste årene til Solveig. Mens vi var der fikk hun en større vannlekkasje og var ganske fortvilet. Min venninne som er både teknisk kyndig og svært praktisk anlagt fikk stengt vannet hennes så lekkasjen stoppet.  Hun ringte etter sin sønn - som nettopp hadde vært der - og han kom tilbake og fikset vannet for mor.

Vi var på sykkeltur og skulle telte, men bevilget oss også en natt under tak og det var her. 

Ingunn