Anbefaler ingen å ta denne posten fra nordsiden, dvs. fra Søtholet. "Veien" sydover derfra er en spøk, i motsetning til den man får inntrykk av fra kartet i kjentmannsboka. Opplagt en gammel skogsvei ja, med flotte steinoppbygginger. Men uten veidekke. Jeg hadde planlagt en fin sykkeltur bortover veien der, men den gang ei. Om vinteren er den en fin skiløype til Brunkollen, der jeg har gått mange ganger, men noen sommervei er det ikke. Det ble dermed en temmelig strabasiøs tur, med myrsurkling og bekkefar i veien, samt ca 1 million hjortefluer. De fulgte med helt hjem i dusjen, der klærne var fulle av insektene. Ble heldigvis ikke stukket, men man må passe på som en smed og få fjernet dem fra huden så fort som mulig. Stikkene kan klø i evigheter. Flere elg og rådyr sett på turen. Og en flokk orrfugl fløy opp. Tar med et bilde som viser stort område med flatehugst fra posten. Biodrivstoff gir skogeierne gode tider. Men noen positiv CO2-effekt har det jo ikke. Tar jo inntil 400 år før reetablering av CO2 opptak har funnet sted i skog og skogbunn. Takk for innlegg og tips😊 Lurte på om dette var noe å ta nordfra, men da blir det nok fra sør. Ganske idyllisk akkurat ved posten, med fin utsikt mot nært og fjernt, og hogstfeltet kan du bare overse. Her møtte jeg først én postjeger og så en til. Det ble en hyggelig prat med den siste. Jeg syklet til Haslumseter og gikk videre på blåstien til rett før myra som er nord for stien/cirka sørvest for posten. Kunne ha tatt av litt før fordi det er bløtt nært myra. Ned igjen gikk jeg i skogen vest for hogstfeltet, litt mindre bløtt. Men stiene er veldig bløte! Post i solskinn bak hogstfelt. Hilsen Nina God tur!