Som Lôwe Larsen ønsker jeg å spare på kjøringen, men som den evindelige tidsoptimist jeg er rakk jeg bare post 22 (Uglaseter) og Sinnerdammen DNT hytte i går. Da ble det ny biltur for post 21 og den nye Rinkollstuen (en nydelig hytte) i dag. To meget korte turer. Derfor tenkte jeg at jeg skulle ta denne samtidig og brukt beina litt til. Med erfaringen fra tidligere skogsturer tenkte jeg at forslaget i boken om 1,7 km på sti kunne bli en velig våt afære så jeg bestemte meg for å gå grusveien mot Gyridhaugen opp og ta poseten sydfra (og kanskje en tur innom Gyridhaugen på returen.) Der så det ut som om alle høydemetrene var tatt og skulle bli en enkel og grei tur. Parkerte i innkjørselen og ble sterkt fristet til å vippse kr. 75,- og kjøre opp, men sto imot. Fikk en fin pulsøkt opp bakkene på grusen og gikk inn ved hyttene som ligger mot toppen, fulgte god sti til siste hytte høyest opp og tråklet meg derfra til stien. Stien derfra frem til posten var bare vann, sleipe steiner og utrolig krunglete - og mye nedover. Da var jeg meget glad for at jeg ikke hadde en bil på toppen, for da gikk returen den anbefalte sti nedover i stedefor. Den viste seg å være svært god, ikke våt i det hele tatt. Gikk den halvveis til der stien smalner og man får utsikt mot vannet, der tok et gammel traktor/hogst spor nedover / vestover for å komme ned nærmere bilen. Fulgte ut.no appen og den var noe missvisende når det kom til gamle traktorveier - valgte en enda eldre vei som gikk direkte mot bilveien og der ble det en del brennesle mot bare legger, torner og mye hogstavfall... nesten ned møtte jeg på den traktorveien jeg burde ha fulgt. Kom ut ca. 100 meter fra der bilden sto. Kort fortalt : beste er å følge anbefalingen i boka. Ps. 4 HLF ble plukket i siste del av nedfarten. En morgen med rim i gresset. Vi var tre stk. som startet fra Stubdal og fulgte blåmerket sti. Den store flate steinen rett før posten er jo verdig en post i seg selv … Klippet og gikk videre, forbi Huken seter og et ørlite stykke på vei før vi tok stien under ledningene bort til Løvlia. Rast og så sti/vei tilbake til Stubdal. Hilsen Nina God tur! Vår tur til å dra på visning 🙂 Det var blitt minusgrader, og alle fuktige steder uten rennende vann var blitt harde og fine å krysse i lave sko. En fin tid vi er i nå, med redusert HLF-risiko etter hvert. Som alle før oss var det å parkere på Damtjern og ta høydemetrene på blåstien opp. En fin sti, som også gir inntrykk av den driften som har vært i disse områdene tidligere. Her er det mange spor etter veier for både hest og tidlige kjøretøy. Selve posten er jo grei å finne uten hjelpemidler, den sperrer jo nesten stien. Og selve husværet kan neppe kalles oppussingsobjekt, vi kommer trolig til å trekke budet vårt her. Da var denne posten tatt - neste KM-ekspedisjon ut fra Damtjern blir på sommerføre og på sykkel. Det var bare denne som krevde en egen dedikert tur. Etterpå fant vi et fint sted for kaffe og lunch - det er halve turen!