Takk til Nina for god beskrivelse! Selve steinmuren ser du ikke før du er der.

Snodig med et slikt byggverk midt i skogen; må ha vært slitsomt å frakte all steinen dit og mure opp. Grei adkomst fra Mobekken, dog en del stigning. Flott i sola, kjølig i skyggen.

PS Et juletre var allerede pyntet langs skogsveien 🙂

Torgeir 

Med beskrivelsen til Nina i tillegg til den i boken var det enkelt å finne denne muren. Endelig! Har lurt på hvor den var. Det er lenge siden jeg leste om skytebanen første gang, og de to andre murene har jeg gått forbi mange ganger på tur forbi Vaggesten. 

Synnøve

Ganske enkel post som man finner enklest ved å "bushe" rett opp nesten fra starten av blåstien nede på veien. 

Det mer interessante med posten er dens historie. Her sto målskivene for 600 meters-holdet på skytebanen nede på myrene nokså rett sør for posten. Da må terrenget ha sett ganske annerledes ut - siktelinja må ha vært hogd ut. Jeg søkte litt på nettet fordi jeg undret meg litt over hvordan det var å skyte på et så langt hold - særlig i eldre dager med litt annet skyteutstyr enn i dag. Det jeg bl.a. fant, var at ved Olympiaden i 1912 ble det omskyting på dette holdet. 3 menn hadde alle 96 poeng - dvs 6 10-ere og 4 9-ere.  Helt utrolig! I alle fall umulig uten kikkertsikte! I mine yngre dager hendte det at jeg og 3 av mine kolleger hadde moro med å skyte med luftgevær innendørs på ca 10 m (det fantes innendørs skytebaner i Oslo den gangen). Tilsvarende resultat  som i nevnte olympiade nådde vi aldri. 

Forøvrig må det ha vært en utfordring å hindre at folk var ute i terrenget da man skulle skyte på vår kjentmannspost! Selv om trafikken i skogen var ganske annerledes i "gamle dager".

@hansf Nå spør jeg forumet: hadde tenkt å ta 30 Finntjern ved å gå fra Movatn, gå via Tømtehyttene og så ned til denne posten og tilbake til Movatn.  Noen som kjenner stiene her?

Dette er mitt lokale terreng. Jeg/vi går alltid veiene opp til Finntjern, enten det er fra Hammern eller Movatn (Movatn er standard). Det finnes en hel del blåstier i dette området, men ingen tar direkte peiling på Finntjern, og de fleste skal gjerne innom "Maridalsalpene". Men tilbake til "byen" er det jo mye enklere å gå de nevnte stiene. 

Postet av: @ninad

↑

 

-- attachment is not available --

Jeg gikk inn grusveien fra Movassbekken P (også kalt Mobekken) i økende regn. Kurs nesten rett nordover.

Posten kan kreve litt finnavigering i stiløst terreng. Jeg foretrekker å bruke kart og ikke gps/koordinatpeiling til kjentmannspostene, synes det skjerper sansene 🙂

Etter ca. halvannen kilometer deler veien seg, hold til venstre (skiltet «Mellomkollen 2»).

Etter nye ca. 300 meter tar blåstien av (rød pil på bildet) fra kjerreveien, også dette skiltet (i blå ring) sier «Mellomkollen 2».

-- attachment is not available --

Etter 20-30 meter ligger en diger gran veltet over stien, treet er delt med sag. Når du har passert det kan du ta nitti grader til høyre, av stien og gå rett frem, først ganske flatt og så opp en bratt skrent - og da kommer du ganske rett på muren (kanskje 100 m fra stien). I skrenten er det et stykke bart berg/sva, det er egentlig det samme hvilken side av det du går opp på.

Jeg trodde dette var samme mur som jeg har sett i åsen her flere ganger før, men etter dagens besøk ser jeg at den ligger mye lenger opp. Gøy med et nytt murbekjentskap.

-- attachment is not available --

Gikk mot denne i dag etter å ha levert min datter på skolen.

Hadde lest nina sin  beskrivelse og teksten i kjentmannsheftet, men ikke i dag.

Det eneste jeg husket var at det var noe med er kryss, og noen steinmurer.

Gikk selvfølgelig feil i krysset og fortsatte oppover ( selv om gps viste hvilken vei jeg burde gå). Hadde fått for meg at det var endel opp til posten, og at det var noen steinmurer.gikk inn på en sti ved en rasteplass og var halvveis opp på hansekollen når jeg måtte innse at jeg hadde gått feil. Ned igjen til vei og kryss. Etter det gikk det nok 10-15 minutter, så var posten funnet.

Christer 

Jeg vil absolutt anbefale alle om å ta denne posten fra Mobekken og oppover langs Dølebråtbekken. Vi startet feilaktig med å gå forbi Nordbråtan og Hølet. Vi gikk tilbake og østover, forbi Halvorsrud på blåsti.
Da plukket jeg frem GPS og vi bushet 300 m ned langs noen heftige bakker.
Nede ved Dølebråtbekken var alt ok. V fant muren og gikk ned til parkeringen ved Mobekken. Derfra er det et stykke å gå på asfalt tilbake til Skar og bilen. Nå koser vi oss hjemme og tørker opp.

Jeg parkerte på Skar, og valgte å følge veibeskrivelsen i heftet, det ble en fin tur!

Eneste utfordring er at man må starte å gå et lite stykke tilbake på bilveien, men det er ikke langt.  Så er det fine stier hele veien, og jeg fikk se det to andre steinmurene som hørte til skytebanen på veien. 

Kjempefint å gå av bussen på Øvre Vaggestein (hvorfor bli med til Skar slik boken bilbasert nok anbefaler?) og til posten. Deretter ligger Maridalsalpene for dine føtter. 
Flott tur i dag og nydelig skue fra Mellomkollen.

Vi savner poster med kortere kollektiv-vei til utgangspunktet og lenger tur til posten. På den annen side fint med barne(barn)poster og for å få mer tid i skogen er det jo bare å forlenge harepusturene slik vi gjorde i dag.