Heftets nordligste post. T-skjorteværet var over, det var bare 10-12 grader. Fritt for regn og HLF. Jeg startet fra utfartsparkeringen på Brovoll og valgte apostlenes hester. Hadde sett meg ut en trasé som viste seg å sammenfalle med forslaget i heftet. Utfordringen her ble et nyoppstått hogstfelt midt i skiløypetraseen mellom de to veiene litt før posten. Masse stokker og ikke minst et stort, gjørmete kjørespor. Heldigvis gikk det greit å komme seg over, jeg tråkket der det så ut som sandjord og ikke gjørmesaus. Løypetraseen ellers er stedvis våt og myrete. På toppen er det flott utsikt mot dalføret i vest, dvs. Hadeland. Tro om det har vært et trig.tårn på toppen? Det stikker i hvert fall opp metall fra bakken halvannen meter foran posten, vær obs så dere ikke snubler. T/r ti og en halv kilometer Hilsen Nina God tur! Toppen av Sæterberget er et praktfullt sted, med panoramautsikt i flere retninger. Mye finere enn ventet! Dessverre er adkomstmulighetene ikke så bra, og er blitt verre siden håndbokens beskrivelse ble forfattet. Hogstfeltet Nina nevner er fullt av lumske synkehull, og tvers gjennom går et halvmeterdypt, gjørmefylt spor etter store maskiner. Ingen spøk å ta seg over der, det er glatt som fy, og for alt jeg vet kan man sikkert bli sittende fast. Jeg er enig med Nina i at feltet er nytt. Det ser faktisk ut som det er drift der akkurat nå. Men det virker ikke som Skiforeningen har fått vite at området med den gamle skiløypa som håndboka forslår som trasé sto lagelig til for hogg. Slik det er nå er området rasert. Jeg vil i hvert fall ikke anbefale å gå gjennom her. "Kjerreveien" som nevnes i beskrivelsen er derimot kjempefin, så turen til topps var en ren sjarmøretappe. Etter vårt gjørmebad forsøkte vi (med bil) å finne ut hvor den starter. Men vi fant bare privateiendommer, og ingen gode parkeringsmuligheter. Synes man det er drøyt å gå fra utfartsparkeringen på Bruvoll er det plass til et par-tre biler akkurat der nevnte skiløype mot gjørmehølet starter fra nord. Bomvei, 70 kroner. Et ytterligere paradoks med denne posten er at håndboka foreslår å følge skiløypa, men posten er ikke markert som vinterpost. Men der den nå raserte skiløypa krysser "kjerreveien" står et nytt løypeskilt, markert som Oksemyra. Derfra pekes det mot Paulsrud og Søndre Oppdalen P, 1 kilometer. Jeg kjenner ikke den P-plassen, men med et slikt utgangspunkt kan det muligens gå an å besøke Sæterberget på ski - uten at jeg vil love å prøve det selv. Ellers fant også vi metallfestene til et sannsynlig fastmerke/trig-tårn på toppen - alle fire. @store-bernhard jo, det er drift nå. Maskinen durte nedi lia da jeg var på retur, heldigvis i veldig god avstand. Paulsrud P er vinterparkering. Jeg brukte en del tid over kart og på nett før turen, for å se om jeg fant noe som så ut som parkering. Kontaktet Skiforeningen, som bekreftet at dette er vinterparkering (og sa de skulle presisere det på nettsiden sin). For noen uker siden var vi forøvrig på Skjerva (anbefaler både Skjervastua med kanelboller samt Skjerveknatten som tur, og en runde i discgolfbanen - de låner ut «talliker»), og underveis observerte jeg at dette er et område med mange bygdeveier og få synlige p-lommer/-plasser. Søre Oppdalen er verdt en tur, så kanskje parkering på Roa og sykling opp er et ok alternativ? Eller sykle eller gå fra Brovoll, der det jo er stor utfartsparkering. (Valgte bevisst ikke å nevne bommen 🙂 ) Hilsen Nina God tur! Har filosofert litt mer over Sæterbergets paradokser, dritrenna vi krysset for å komme dit, og ikke minst en del bakgrunn for Typografhjemmet: Over dritrenna til Sæterberget. Interessant lesning, Morten! Ang. atkomsten til posten, så tar jeg meg den frihet å lime inn en kommentar fra det sosiale mediet Facebook, der det også har vært et ordskifte om saken: «Det går an å kjøre til Roa, opp mot Søndre Oppdalen, så til høyre videre mot Brovoll, en bomvei. Det er mulig å parkere langs denne veien på små plasser. Om en vil sykle fra Roa er det nok lurt å sykle inn til der det står Orhagan på kartet, da kommer en på veien under det lilla krysset på Ninas kart. NB! Det er bratt opp fra Roa, men utsikten over Hadeland og Viggadalen er vakker.» skrevet av Taran Anne Sæther. Hilsen Nina God tur! Nå har jeg gått inn på Gule sider / Flyfoto : ser ut som man kan parkere på Kiwi Roa / Hadelandsveien 2021 og (for meg) sykle inn til Brovollvegen 113 og der tar det av den fine skogsveien helt opp til toppen. Skal prøve det i morgen så får dere rapport 🙂 Da har jeg erfaring: Gikk veldig fint å parkere på Kiwi Roa (eller andre steder i nærheten) En drøy asfaltert oppoverbakke på 4 km - drepen å gå den tenker jeg - men med el'n gikk det fint. Kom til Brovollvegen 113 og på andre siden var en grind inn traktorveien. Hyggelig dame i 113 opplyste at det var bare å gå inn, til og med kjøre inn, ca. 50 m fra porten er en fin plass å parkere. Hun kunne fortelle at det har vært flere kjentmenn/kvinner den siste uken som har funnet frem til denne starten. En av dem syklet opp traktorveien men mente at det var helt håpløst for veien var så dårlig. På bakgrunn av denne advarselen lot jeg sykkelen stå og tok bena fatt. Er nok uenig med tidligere syklist her: det meste av veien var bratt, men helt grei for en hybrid - eller tursykkel. En nydelig topp og flott post :-). Vi kjørte til Roa og opp mot Orhagan fordi det i Markakartet er avmerket en parkeringsplass der kalt Paulsrud, den finnes ikke lenger! Men vi fant en plass å sette bilen litt nedenfor P-en på høyre side ved et postkassestativ. På kartet hadde vi nemlig sett en skogsbilvei som skulle ta oss inn østover til litt syd for posten, og det så ut som den stoppet bare et par hundre meter fra toppen derfor hadde vi tatt med sykler. Skogsbilveien var så dårlig at vi raskt satte fra oss syklene, men veien er fin og gå og i enden av veien går det et tråkk inn til toppen og posten! Relativt tørt og ingen skogsmaskiner! Vi kjørte til Roa og opp mot Orhagan fordi det i Markakartet er avmerket en parkeringsplass der kalt Paulsrud, den finnes ikke lenger! Paulsrud er vinterparkering, slik jeg skrev i mitt innlegg 17.9. Bra dere fant parkering og annen adkomst til posten. Hilsen Nina God tur! Så var jeg endelig i gang med 24-26 heftet etter en meget treg start. På vei til hyttetur på Spåtind var det naturlig med en avstikker og føltes på en måte rett og begynne med heftes nordligste post. Jeg kjørte helt opp til nord for posten og fulgte vekselsvis blå og røde bånd i trærne. Da slapp jeg unna det meste som heter hogstfelt og fikk en fin tur til toppen. Nydelig utsikt i flere retninger. Takk for turen!