Besøkt fredag 20. september, på en tur som ble både lettere i begynnelsen men etterhvert mer krevende enn ventet, både i tid og energi. Vi startet fra Nittedal kirke, men i stedet for å ta blåstien som håndboka foreslår, fulgte vi en fin skogsvei som går parallelt med blåsten. Tror den heter Ryggevannsveien. Den blir til en grei sti, dog med noen våte partier. Langs denne ruten er det også stolpejaktstolper Med dette unngikk vi å gå “skauleis" ned mot demningen i Nordre Ryggevann slik boka snakker om, og vi kom rett på både vannet og dammen. Det er svært bratt klyving opp østlia sør for dammen (les videre for å se hvordan du kan unngå dette partiet). Vel oppe ble det en del virring for å komme rundt Nordre Ryggevann og myrpartier innenfor sydenden. Noen fine leirplasser i dette området, men dessverre en del avfall - papptallerkener, plastbestikk, dasspapir osv. Omsider kom vi frem til den meget fine stien øst for vannet, som går nord-syd. Denne fulgte vi opp på en høyde til vi var litt nord for postens koordinater, cirka 150 meter unna, og busket med GPS i hånd. Vi kom da til et fryktinngytende stup og måtte ta en liten omvei nordover før vi fant et svak far ned brattlia. Her blir det nok en tydeligere kjentmannssti etter hvert. Fulge hr. Møst i å gå veien (kan fint bruke sykkel her) helt til man kommer på høyden av søndre vann, inn en fin traktorvei et stykke så bratt opp og det dukker opp noen organge merker på trærne og man er snart ved demningen og kan gå over. Her fulgte vi vannet til en nydelig leirplass, men etter det ble stien raskt dårlig og nesten bare et far, og jeg oppdaget at stien Møst beskriver går oppe på høyden over vannet - bushet 150 opp til den fra leirplassen. Da var det bare å følge stien helt til 150 m fra posten og bushe ned som Møst beskriver. På returen fulgte vi stien forbi der vi bushet opp fra leirplassen, da går man en 200 meter lenger nord en demningen og kommer til et par hytter, så 200 m sørover igjen - der var det vått! Vil man ta stien tar man stien til høyre, bort fra vannet, i det man har kommet over demningen. GPS'n viste 13,5 km og jeg syntes det var veldig deilig at noen av de gikk på fin traktorvei. Etter Mortens skremmende utlegninger valgte vi et annet utgangspunkt. Vi kjørte inn fra Gjerdrum ved Harasletta og fulgte veien vestover et stykke før vi tok av en stikkvei sørover som ender like øst for Busterudvangen. Vi har vært der mange ganger og opplevd at bommen inn stikkveien har vært stengt, derfor hadde vi med sykler, men nå var den åpen og så ikke ut som om den var i bruk. Vi parkerte like sør for blåstien til Busterudvangen og gikk denne opp til hytta som på søndag kunne skilte med både vafler og gode kart over Romeriksåsen! Fra hytta gikk vi rett sydover før vi tok en sti vestover opp på Lalaåsen og deretter gikk stien sydover langs åskammen. Vi gikk stien til vi var ca 200 m syd for posten. Så bushet vi nordøstover ned i søkket til vi møtte bekken, den krysset vi og derfra gikk det et tråkk nordover ca 100 m rett til posten. Vått på stiene, men ikke spesielt vått ned til posten. Glemte å si at mannen min mistet brillene sine som ligger i en blomstret pose et eller annet sted på veien. Hvis du finner dem, er det fint om du tar kontakt på besand@online.no. Vi henter dem selvfølgelig hos deg. Vi kom fra stikk motsatt kant av de over. Syklet sørover på veien mot Ringdalskoia. Der blåstien tar av vestover, et par svinger nord for hytta, tok vi beina fatt. Halvveis mot Rundetjern fulgte vi umerket sti til tjernet, som har en fin gapahuk og er en generelt bra leirplass. Her dumpet vi våre tunge sekker, inntok lunsj og bykaffe, før vi bega oss ut på posttur. Vi gikk stien langs Skutetjerna, her og der nydelig steinsatt som alternativ til treklopper. Deretter frigåing i terrenget, under høyspenten og til posten (og en allerede arkivert geocache). 1 HLF. Tilbake samme vei til Rundetjern, der vi nøt aperitiff, middag og bålkos før natten senket seg over soveposefolket. Nydelig! Hilsen Nina God tur! En virkelig flott tur fra Nittedal kirke 26/10-24. Selve posten er ikke all verdens å skryte av, men de flotte langstrakte og mosekledde ryggene langs Ryggevannene er nyyyydelige. Vi fulgte Ingeborgs tips og tok kjerreveien/Ryggevannsveien innover til demningen sør i Søndre Ryggevann. Fulgte vannet et stykke nordover på østsiden og bushet opp til stien ved strømlinjen. Fulgte stien videre nordover og bushet ned til posten da vi var på høyde med øyene i Nordre Ryggevann. På returen valgte vi å krysse vestover sør i N Ryggevann og finne blåstien ned. Hvis du er stolpejeger er det en vinn-vinn tur med ca 30 stolper å innkassere:-) Vår tur ble akkurat like lang som Ingeborg sin dvs. 13,5 km. Litt kantarell fant vi også. Traktkantarellen får nå stå i fred for beholdningen er allerede mer enn rikelig.