Torsdag 12/9 gikk turen til post nr. 47 øst for den idylliske Rolandsjøen mellom Sandbakken og Krokhol. Hyttekolonien i nærheten, som vi dessverre ikke rakk innom, har historisk utspring i teltleire på øyer i og ved Oslofjorden. Etter krigen ble dette til hyttekollektivet "Roland skogskoloni". Historien er godt beskrevet i kjentmannsheftet.

Som heftet anbefaler tok vi oss inn fra utfartsparkeringa ved golfbanen på Krokhol til noe vi trodde skulle bli en enkel, kort tur. Men først måtte golfbanen forseres uten å få en golfball i hodet – det var slett ikke så enkelt. Vi prøvde å finne vei til høyre/ nordøst for golfbanen, men det viste seg ganske kronglete. På tilbaketuren tok vi derfor veien sørvest for golfplenen, noe som nok hadde vært et smartere valg på turen inn også (se avmerking på kartskissen). På den første delen etter P-plassen er man i gang med å anlegge noe som ser ut til å bli en ny vei. Deretter er den gamle veien som er avmerket på kartet nokså gjengrodd, men lett å finne.

Lusetjernmyra sør for vannet var svært blaut etter alt regnet; så blaut at det faktisk var krevende å forsere den. Kloppene er gamle, ligger godt nedi myra og er glatte. Deretter kom, rett før posten, en bratt del av stien som utfordret både høydeskrekken og (den noe alderssvekkede) balansen. Den gamle advarselen må gjentas: Undervurder aldri østmarkterrenget, kronglete og kupert som det er! Men posten finnes ved stien på en vakker idyllisk plass med fin utsikt over Rolandsjøen.

Utstyrt med Østmarkskart i 1 : 25 000 hvor det var blåmerket sti på den ruten Bjørn beskriver startet jeg fra Krokhol i finværet på søndag.

MEN; blåmerkingen fantes ikke, men som deg fant jeg veier og stier inn til sjøen og bekken. Jeg gikk alene og må innrømme at jeg ikke tok sjansen på å gå over på de mørkne, glatte stokkene som lå godt nede i vannet. Særlig siden jeg gikk alene og ingen vil reagere om jeg ikke kom meg over. Fulgte derfor høyden langs bekken ett stykke bakover til jeg kunne ta meg opp på veien som er merket som også er merket som blåsti på kartet, men dårlig merket og skiltet i virkelighetens verden. Fant greit "veien" ned mot  sjøen og passerte en høy gran som var skiltet som  "høyeste grana i Ski kommune".  Her har jeg vært på postjakt for en del år siden. Møtte en del oppslag når jeg nærmet meg sjøen, her går stien skrått nedover mot venstre. Rett før posten møtte jeg ett ungt par som hadde kommet den stien jeg først forsøkte. De hadde vært på posten. 

Ingunn 

En ganske kortreist post som i dag passet utmerket mellom to arbeidsøkter 🙂

Utstyrt med en utskrift av kartet til Bjørn i dette forumet og et o-kart følte jeg meg rimelig trygg. For noen år siden lurte jeg litt på den stien som er merket over Lusetjernmyra, og både "golfballer" og "veldig vått" er ord som får meg til å velge omveien istedenfor.

Jeg gjorde altså som laboranten da han kom til labyrinten, altså jeg labba rundt'n (dvs. rundt Kuklemåsen). Jeg har tegnet inn en tørrere variant på kartet til Bjørn:

For meg startet turen langs en velkjent vei forbi golfbanen:

Jeg tok en kort runde via fem tur-o-poster rundt Hagamyr, et hyggelig syn til tross for økt HLF-tetthet:

Kjentmannsposten var veldig lett å finne, og benkene i nærheten er også merket med en runding på o-kartet. Fin utsikt fra poststedet. Hjemme ved pc-en så jeg også et gjenskinn av meg selv i kjentmannsposten 🙂

Langs Rolandsjøen går det en veldig hyggelig sti som ender i en vei som jeg brukte for å gå til bussen (hlp. Rolandsveien). Stien og veien førte bl.a. forbi et sted for fotball/diskogolf og Lille Rolandsjøen.

Et raskt overslag jeg gjorde i forkant med strekningsmåleren på ut.no, tilsa at det var ca. 1,6 km fra kjentmannsposten til bussholdeplassen Rolandsveien. For bussbrukere altså et godt alternativ til Krokhol.

Skulle søndag 29.9 avlegge post 44 ved Smalvann besøk fra parkering på Grønmo, men parkeringen var mer enn stappfull med en god del kreativ parkering i tillegg. Vi dro derfor videre til Sandbakken hvor vi fikk en av de alle siste parkeringsplassene. Noen ganger er det virkelig ett minus å bruke bil....Vi stakk innom "åpningsposten" rett ved Sandbakken, og gikk deretter skogsveien ned til KMP "Kolonien ved Rolandsjøen". Ble fasinert av denne gamle hyttekolonien, og vandret helt ned til Rolandsjøen og videre mot posten på en heller våt sti. Tilbaketuren gikk i hovedsak på en god sti - som gikk på oversiden av "kolonien". Det er helt utrolig hvordan dette hytteparadiset har overlevd en utvikling av hvordan hytter skal se ut. Noe av forklaringen kan nok være at stedet er ganske avsides og litt lukket, og at de har klare regler for hvordan hyttene skal være (finnes mye på nettet her - verdt å lese for den interesserte). 

Da var det vår tur til å besøke denne kolonien. Parkerte på en lomme ved starten på veien inn til kolonien, og gikk resten av kilometeren inn. Så var det bare å trave veien inn til det idylliske stedet som posten er plassert - og vi måtte også oppom "festplassen" som de har etablert. Veldig retro, og hyggelig!

Det er jo ikke lett å finne en mer idyllisk plass her, solnedgang, "litt" varme igjen i kula, helt blankt vann - og en særdeles kortreist post fra den siden vi valgte å starte.

På retur gjennom hytteområdet ser vi en hytte til salgs, så hvis det er noen kjentmenn som er fysen på et krypinn i særs hyggelige omgivelser, sjekk denne ut:

https://www.finn.no/realestate/leisuresale/ad.html?finnkode=369520328

@lowe Gikk samme veien! Fin tur på helt ukjent område! Fortjente en kjentmannspost!