Interessant oppslag om vern eller ikke vern av Oslomarkas gammelskotger i Aftenposten i dag. Den sentrale problemstillingen regjeringens beslutning om at alt skogvern i Norge skal være frivillig. Det vil si at f. eks Løvenskiold selv bestemmer om et skogområde skal vernes eller felles til glede for skogbruket og sysselsettingen. Lenke til Aftenposten Ikke aldeles uventet er den sentrale kilden "frontkrigeren for skogvern", Gjermund Andersen i Naturvernforbundet Oslo Akershus. NOA forslår nå et nytt landskapsvernområde på 178 kvadratkilometer. Mye av dette er kjente trakter for kjentmannspostjegere: Katnosa sør, Revshammeren-Branntjernhøgda, Kusteinkollen, Gråberget, Kjerringkollen og andre størrelser rundt Heggelivannene, Spålsberget, Gyrihaugen-Lårviktjern og mye mer. Vi som ikke vet bedre tror kanskje at mye av dette er vernet allerede, men slik er det altså ikke. Flatehogst er i teorien mulig i de mest uventede områder. Løvenskiold har på sin side interessante argumenter mot den alternative driftsformen, plukkhugst, der bare de største trærne felles. Selskapets skogsjef mener også det er blir galt å sammenligne utnyttelsesgraden i Oslomarka med landsgjennomsnittet, idet Oslomarka er "lett tilgjengelig" for "aktivt skogbruk". NOAs forslag er en miks av nye verneområder, utvidelser av dem som finnes, og en del annet - inkludert "korridorer" av ordinær skog mellom reservater som nå fremstår som isolerte øyer.